Oppfølging av Faktor 9 - Mestringsklima

Dette er et utkast fra boken "Oppfølging av 10-FAKTOR - metoder og verktøy" av Pål Tanggaard fra Lent.

I et arbeidsmiljø preget av mestringsklima ønsker medarbeiderne å dele kompetanse og å samarbeide om å oppnå resultater. De er mer opptatt av selve oppgavene som skal løses, enn av prestasjonen. Medarbeiderne tør også å utfordre egne mestringsgrenser, fordi de har et lærings-/mestringsfokus, eller det som på faglitteraturen blir kalt for growth mindset (Dweck 2017) der det er aksept for at man noen ganger må feile for å oppnå gode resultater.

Det anerkjennende intervjuet har veldig mange kvaliteter i seg som bygger opp under mestringsklima, i tillegg presenteres to andre enkle metoder som kan prøves ut: feiltastisk klima og tre gode ting (What went well).

I denne artikkelen tar vi for oss den første metoden, feiltastisk klima.

Feiltastisk klima

Alle mennesker gjør feil, og det viser seg at det som regel er lettere å få en nær relasjon til mennesker som innrømmer sine feil, enn til mennesker som ikke viser eller er åpne om sine feil. Begrepet feiltastisk, som Kathrine Aspaas beskrev i boka Raushetens tid, er hentet fra det engelske flawsome: flaw = feil og awsome = fantastisk, det blir: feiltastisk (Aspaas 2014). Noen ganger kan feilene våre skape noe nytt og spennende rundt oss, i oss og mellom oss. Et arbeidsklima som er preget av at det er akseptabelt å gjøre feil, vil også hjelpe oss til å tørre å prøve på nye ting, og det vil hjelpe oss til å knytte oss sammen som mennesker på mer helhetlige måter.

Ofte er det menneskelige feil som skaper de mest spennende produktene. Tenk for eksempel på Post-it-lapper, som har blitt en suksess på grunn av et feilprodusert lim. Eller lytt til store jazzmusikere som improviserer på scenen; det hender de spiller «feil» toner, som de så i etterkant leker med og dermed skaper noe helt nytt i musikken, som de andre musikerne i bandet lytter til og videreutvikler.

Antall deltakere: 2−50 og flere. Dersom det er flere enn 10 i gruppa, er det best å dele opp i mindre grupper med deltakere som jobber ganske tett med hverandre.

Tid: 30–60 minutter, avhengig av hvor dypt du ønsker å gå inn i temaet.

Materiell: Blanke ark til å skrive notater på når deltakerne sitter i par. En tavle/flippover/PowerPoint til å skrive spørsmål for parsamtaler på.

Hvordan

1. Parvis (5 minutter): Be deltakerne tenke gjennom noe de har gjort på jobben i det siste som har vært mislykket eller dårligere enn de hadde ønsket seg. Del det med en av de andre i rommet, gjerne en de ikke kjenner så godt.

2. Parvis (15−30 minutter): Skriv opp følgende spørsmålene til samtale for parene:
a. Hvordan var det å dele det?
b. Hvordan var det å lytte til den andres historie om noe mislykket/feil hun gjorde?
c. Hva setter disse to «feilene» dere på sporet av i positiv retning – noe vi kan lære? Gjøre?
d. Hvilke feil kan dere ta tak i den neste uka som kanskje faktisk kan bli noe nytt og spennende for oss som arbeidsfellesskap?

3. I plenum (5−20 minutter): Samtal om følgende spørsmål: Hva var det viktigste du lærte av din samtalepartner i denne runden? Hvordan kan disse samtalene bidra til å skape et «feiltastisk mestringsklima» for oss, som går ut på å tørre å feile og å heie på hverandre i det daglige?

Det viktigste er å bli klar over at man kan samtale om feil vi gjør i det daglige, og prøve å la disse også bli noe fint for oss i fellesskapet vårt. Det kan også være at det dukker opp ideer til noe helt konkret én eller flere personer ønsker å gjøre framover – del gjerne det i plenum avslutningsvis.