Hvordan jobbe med Faktor 10 - Prososial motivasjon?

Dette er et utkast fra boken "Oppfølging av 10-FAKTOR - metoder og verktøy" av Pål Tanggaard fra Lent.

Prososial motivasjon, eller nytteorientert motivasjon, handler om motivasjon til å gjøre noe som er nyttig for andre. En stor oversiktsstudie viser at prososial atferd blant ansatte gir en rekke positive effekter for organisasjonen: økt kundetilfredshet, produktivitet, lønnsomhet og lavere turnover (Podsakoff mfl. 2009).

Gi og få hjelp

Hva og hvorfor

Denne metoden handler om å trene på å hjelpe andre i det daglige (nytteorientert motivasjon), og samtidig lage strukturer som gjør det mulig for andre å hjelpe deg. Metoden går ut på å finne måter å be om hjelp fra andre og gi hjelp til andre. Den kan brukes for å skape en større bevissthet om hvordan det å be om hjelp og gi hjelp kan skape en positiv forskjell i eget og andres liv.

Adam Grant (2013) har undersøkt hvordan vi kan være «effektive givere» (effective givers). Med det mener han at vi både gir andre den hjelpen de faktisk trenger, og at giveren gir på en måte som ikke tapper giveren selv for energi, men snarere gir et påfyll av energi. I et fellesskap som er preget av at mennesker både tør å spørre om hjelp og gir andre den hjelpen de faktisk trenger, vil dette både påvirke den enkeltes trivsel (well-being) og gi positive effekter på organisatoriske forhold som tillit, informasjonsflyt, kunnskapsoverføring, sosial tilhørighet m.m.

Antall deltakere: 2−50 og flere. Dersom det er flere enn 10 i gruppa, er det best å dele opp i mindre grupper med deltakere som jobber ganske tett med hverandre.

Tid: 40–60 minutter.

Materiell: Store Post-it-lapper eller ark og tape. Enten en vegg til å henge opp lapper på eller et bord som lappene kan legges ut på.

Hvordan

1. Introduser faktoren dere skal jobbe med, og forklar at metoden heter «gi og få hjelp», og at hensikten er å hjelpe oss til å gi og motta hjelp som oppleves nyttig og energigivende både for den som gir hjelpen, og for den som får hjelpen.

2. Individuell refleksjon, 5 minutter: Be alle deltakerne tenke på en oppgave eller aktivitet de står overfor i nærmeste framtid, som føles krevende eller virker tung å komme i gang med, enten fordi den er for stor, eller fordi den bare virker kjedelig. Be dem skrive dette ned på et ark eller en stor Post-it. Be dem også skrive ned hva de kunne trenge hjelp til av andre for å få oppgaven gjennomført. Skriv navnet på lappen.

3. Sirkel, ca. 10 minutter: Be alle etter tur lese opp den oppgaven de står overfor, og hva de tenker de trenger hjelp til. De andre lytter, og stiller eventuelt spørsmål for å forstå oppgaven og hva behovene/ønskene består i. Men ikke tilby hjelp ennå! Legg lappene utover på bordet eller heng dem opp på veggen fortløpende.

4. Individuell refleksjon, ca. 5 minutter: Be deltakerne tenke gjennom hvilken oppgave de kunne tenke seg å hjelpe til med. Kriteriet for å ønske å hjelpe skal være: 1) jeg har lyst til å hjelpe med dette, 2) jeg tror det vil være nyttig for den andre med min hjelp (det kan man selvsagt ikke vite sikkert …).

5. Skriv navnet ditt på den/de lappene du tenker at du har lyst til å bidra med noe på.

6. Del med hverandre i plenum, ca. 10 minutter: Hver enkelt forteller kort hvilke oppgaver de kunne tenke seg å hjelpe til med. Lag gjerne avtaler direkte der og da, eller bli enige om det etter møtet.

7. Ad hoc-hjelp i plenum eller i mindre grupper, minimum 5 minutter, gjerne mer hvis det er tid. Dersom noen lapper ikke har fått «hjelpetilbydere» ennå, gjør gruppa en idémyldring der og da på hva som kan hjelpe vedkommende med å håndtere sin oppgave. Hvis det er flere lapper, kan dere dele dere i mindre grupper og fordele lappene. «Eieren» av lappen får dermed innspill og hjelp fra andre med en gang.

Tilleggsoppgave (anbefales), se side 215 i boka.